Hvorfor tegn-til-tale?
10 gode grunner til å bruke tegn-til-tale
-
Gir barnet et språk – tidlig.
Når talen ikke er på plass, kan hendene ta over og sikre kommunikasjon. -
Styrker språkforståelsen.
Barnet hører ordet, ser ordet og kan selv gjøre ordet – flere sanser gir dypere læring. -
Reduserer frustrasjon og misforståelser.
Når barnet blir forstått, øker tryggheten – og trygghet er en forutsetning for læring. -
Bygger ordforråd raskere.
Tegn fungerer som “knagger” som ordene kan henge på. -
Senker tempoet i kommunikasjonen.
Tegn gjør oss voksne mer bevisste og tydelige i språket vårt. -
Støtter alle barn – ikke bare de med språkvansker.
Tegn er en styrke for minoritetsspråklige barn, barn med forsinket språkutvikling – og for hele barnegruppen. -
Fremmer inkludering i lek og samspill.
Når flere barn kan “snakke med hendene”, faller færre utenfor. -
Gir barnet mestringsfølelse.
Å kunne uttrykke egne behov, tanker og følelser styrker selvfølelse og selvstendighet. -
Er alltid tilgjengelig.
Hendene våre har vi med oss overalt – vi trenger ikke utstyr eller teknologi. -
Kan støtte talen – eller være en trygg alternativ uttrykksmåte.
Målet er å fremme talespråket, men dersom talen uteblir, har barnet likevel et språk.
I Ebbe Nebb sitt univers benyttes både tegn-til-tale og illustrasjoner/symboler for å gi barna ekstra visuell støtte.
Kombinasjonen av håndtegn og symboler (ofte omtalt som Makaton i engelsktalende land) gir barnet ekstra hint om hva som blir sagt, reduserer misforståelser og skaper forutsigbarhet i hverdagen. Det styrker kommunikasjon, deltakelse og inkludering – ikke bare for barn med språkvansker, men for hele barnegruppen.
Det finnes solid forskningsgrunnlag innen ASK (alternativ og/eller supplerende kommunikasjon), språkutvikling og multimodal læring som viser at:
- Barn lærer bedre når flere sanser aktiveres samtidig (auditiv + visuell + motorisk støtte).
- Bruk av visuell støtte hemmer ikke talespråket – tvert imot viser forskning at det ofte støtter og fremmer utvikling av tale.
- Visuell støtte øker deltakelse og reduserer frustrasjon hos barn med språkvansker.
------------
Barns rettigheter

Alle barn har rett til et godt språkmiljø og til å være en del av et inkluderende fellesskap i barnehage og skole. Dette er nedfelt i både nasjonale og internasjonale førende dokumenter som FNs barnekonvensjon, Lov om barnehager, Rammeplanen for barnehager, Opplæringsloven og Læreplanverket. Fra et politisk perspektiv er det med andre ord lagt opp til høy bevissthet rundt viktigheten av barns rettigheter og språkutvikling. Likevel opplever mange - særlig barn med språkvansker, nedsatt funksjonsevne eller minoritetsspråklige - at det er et stykke mellom intensjon og virkelighet.

Manglende språkferdigheter er en sterkt medvirkende årsak til mobbing og utestengelse fra lek. Det å føle tilhørighet og være en betydningsfull del av et fellesskap er noe av det viktigste som finnes for vår livskvalitet. Som samfunn mislykkes vi altfor ofte med integrering og tilrettelegging.

Barn er avhengige av samtalepartnere som bruker deres uttrykksform i kommunikasjonen, og det er de voksnes ansvar å tilrettelegge for gode språkmiljøer slik at alle barn gis det beste utgangspunktet for å kunne uttrykke egne behov, tanker og følelser. Både i dialog med jevnaldrende og sine omsorgspersoner. Og det er ingen grunn til å være reaktive! Barnegrupper som allerede bruker tegn i tillegg til det muntlige språket er langt bedre rustet til å ta imot barn med behov for ASK (Alternativ og Supplerende Kommunikasjon).

Gjennom universell utforming som tegn-til-tale og symboler, vil barn med svekket språkkompetanse få større mulighet til å være regissører i sine egne liv - og økt grad av opplevd mestring og inkludering.
5.0 basert på 123 vurderinger