Hvorfor jeg laget Ebbe Nebb – og hvorfor det måtte bli annerledes

Ebbe Nebb ble ikke laget fordi verden trengte enda et barneunivers.
Det ble laget fordi altfor mange barn står uten et språkfellesskap.

Og fordi altfor mange voksne ønsker å gjøre en forskjell – men ikke får det til i praksis.

Mellom fag, følelser og fortvilelse

Som mamma til et barn med store språkvansker fikk jeg tidlig høre hvor viktig det var med tidlig innsats og ASK (herunder tegn-til-tale og bildestøtte). 

Jeg fikk også kjenne på hvor vanskelig det faktisk er:

• å komme i gang
  
• å holde det ved like
  
• å få med alle rundt barnet
  

Og i barnehagen opplevde jeg det mange foreldre kjenner på:
En voksende fortvilelse over at språklig tilrettelegging ble tilfeldig – og ofte nedprioritert.

Ikke av vond vilje.
Men av tidspress, usikkerhet og frykt for å gjøre feil.

Det manglet noe viktig

Det fantes fag.
Det fantes kurs.
Det fantes gode intensjoner.

Men det manglet:

• noe som var lett å bruke
  
• noe som var gøy
  
• noe som barna faktisk ville være med på
  

Noe som gjorde at:

• voksne turte å bruke tegn
  
• barn ville leke med det
  
• hele gruppa kunne delta
  

Ebbe Nebb måtte være for alle

Derfor ble Ebbe Nebb:

• fargerik
  
• lekbasert
  
• tilgjengelig
  

Ikke som et “ASK-tiltak”, men som et fellesskapsunivers.

Et sted der:

• tegn er normalt
  
• symboler/bildestøtte er synlige
  
• språk er noe vi gjør sammen
  

Når flere barn begynner å “snakke med hendene”, skjer det noe helt avgjørende:
Barn som før var stille, får en stemme.
Og barn som alltid har hatt språk, får større forståelse for andre.

Det er derfor Ebbe Nebb finnes.
Og det er derfor dette ikke bare handler om språk – men om tilhørighet.