Når ledelse og praksis møtes – derfor må visuell støtte forankres

Mange barnehager og skoler ønsker å jobbe mer inkluderende.
Likevel oppstår det ofte et gap mellom:

• det de ansatte opplever i hverdagen
  
• og det som prioriteres på ledernivå
  

Dette gapet rammer sjelden de voksne hardest.
Det rammer barna.

«De på toppen vet ikke hva tegn-til-tale er»

Dette er et sitat som går igjen i kurs, samtaler og fagfora.
Ikke sagt i frustrasjon – men i resignasjon.

Når ledelse mangler:

• kunnskap om ASK og herunder tegn-til-tale
  
• forståelse for tidlig innsats
  
• innsikt i hverdagen på “gulvet”
  

… blir visuell støtte ofte:

• begrenset til forsterkede avdelinger
  
• knyttet til enkeltvedtak
  
• sett på som et spesialtiltak
  

Det er i direkte motstrid med faglige anbefalinger.

Inkludering kan ikke outsources

Inkludering skjer ikke i planer alene.
Den skjer i praksis – hver dag.

Når visuell støtte:

• er forankret i ledelsen
  
• gis legitimitet
  
• settes av tid og rom til
  

… blir det mulig for ansatte å bruke den uten å føle at de “gjør noe ekstra”.

Små strukturelle grep gir stor effekt

Forankring handler ikke nødvendigvis om store investeringer.
Ofte er det nok med:

• felles forståelse
  
• tydelige forventninger
  
• tilgjengelige ressurser
  
• lav terskel for bruk
  

Når ledelse sier:
«Dette er viktig – og dette har vi tid til»
… gir det trygghet i hele organisasjonen.

Og det er nettopp trygghet som gjør at nye praksiser faktisk tas i bruk.